Naturlig, reseptfri og farlig!

I en metaanalyse fra 2021 ble det estimert at rundt 22% av pasienter som mottar kreftbehandling bruker en eller annen form for plantebaserte preparater. Dette er riktignok (og heldigvis) i form av supplerende behandling, ikke et alternativ til den vanlige kreftbehandlingen de mottar. For Europa er tallet på omtrent 18%, og andelen varierer. I lavinntektsland, eller land der plantebasert behandling utgjør en stor del av den kulturelle identiteten, er det flere som tar i bruk plantebasert behandling enn i et gjennomsnittlig vestlig høyinntektsland.

Grunnene for at folk tyr til plantebaserte preparater er mangfoldige, og det behøver ikke å være ut fra et ønske om å «booste kreftbehandlingen». Det kan like mye handle om å takle andre plager som ikke er relatert til kreftsykdommen, eller om å lindre bivirkninger og konsekvenser av kreftbehandlingen.

Naturlig ≠ trygg

En annen studie problematiserer at rundt 70% av pasientene som bruker supplerende plantebasert behandling, ikke informerer behandleren sin om det. Plantebaserte preparater er ofte sett på som «naturlige», og en ikke uvanlig feiloppfatning er at naturlig også betyr uproblematisk, harmløs og trygg. Denne feiloppfatningen kan potensielt være farlig.

Flere såkalte «naturmidler» kan ha uheldige interaksjoner med legemidlene som brukes i konvensjonell kreftbehandling. Johannesurt kan hemme effekten av noen typer cellegift. Hvitløk kan gi økt blødningsrisiko i kombinasjon med cellegift. Ginseng kan interagere med tamoksifen, et legemiddel spesielt kjent for brystkreftpasienter. Ellers er noe så uskyldig som grapefruktjus kjent for å kunne gi økt (og noen ganger mangedoblet) konsentrasjon av mange legemidler, og dermed øke risikoen for bivirkninger og alvorlige, potensielt livstruende komplikasjoner.

Et annet viktig moment er at kunnskapen rundt interaksjoner mellom plantebaserte preparater og konvensjonelle legemidler ofte er begrenset. Flere av plantepreparatene er kosttilskudd, noen er registrert som medisinsk utstyr eller såkalte «tradisjonelt plantebaserte legemidler», der kravene for dokumentert effekt er mindre, og der vi har langt mindre kjennskap til både virkningsmekanisme, effekt, bivirkninger og interaksjoner med andre midler.

Dessuten er de fleste av disse preparatene tilgjengelige uten resept og kan kjøpes fritt fra apotek, og i noen tilfeller til og med fra mat- og helsekostbutikker. Dermed har verken farmasøyt eller lege kjennskap om at en pasient bruker dem hvis ikke pasienten informerer om det eller aktivt blir spurt.

Reseptfrie legemidler

Dette er et problem som ikke utelukkende gjelder kreftbehandling og plantebaserte preparater, men til en viss grad også andre reseptfrie legemidler. Mye nyttig informasjon er tilgjengelig i pakningsvedlegget, men det krever at den blir lest nøye. Dessverre er det fort gjort å tro at det ikke er så nøye, og hva kan vel være så farlig med ting vi får kjøpt fritt, noen av dem til og med fra bensinstasjonen?

Ibux kan ha en del uheldige interaksjoner med flere medisiner, spesielt økt risiko for magesår, men også dårligere effekt av en del blodtrykksmedisiner, og dermed større fare for hjertesvikt og alvorlige komplikasjoner fra hjerte og kar. Pepcidduo, et reseptfritt legemiddel som hjelper mot halsbrann og sure oppstøt, spesielt populært rundt juletider, gir redusert opptak av ekstremt mange andre legemidler. Det vil kunne bidra til at livsviktige medisiner ikke har effekten de skal ha. Spesielt ved langvarig bruk utover det som er anbefalt vil det kunne ende fatalt.

6 gode råd

Det viser hvor viktig det er med god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient. Selvsagt må helsepersonell i mange tilfeller bli flinkere til å spørre, kartlegge og informere, men siden dette er så viktig er det absolutt et godt rådt å være litt føre var og ta initiativ selv dersom man ikke blir spurt. Derfor skal jeg avslutte med noen gode råd:

  1. Denne kan gjentas til det kjedsommelige: Les pakningsvedlegget! Der finner du som regel en liste over medisiner du må være forsiktig med. Hvis det er noe som står i det som gjør deg usikker og får deg til å lure på noe, spør din lege eller helsepersonellet på apoteket.
  2. De fleste reseptfrie legemidler er til korttidsbehandling. Skulle du ha behov for dem i lengre perioder er det et godt tegn på at du virkelig bør snakke med legen din.
  3. Hvis du bruker noen reseptfrie legemidler, kosttilskudd eller plantebaserte medisiner, fortell det til legen din når dere snakker om medisiner du tar eller kanskje skal starte på. Da kan legen gi deg noen gode råd om hvordan du trygt kan bruke dem sammen, hvilke medisiner du eventuelt ikke bør bruke, eller til og med finne medisiner du trygt kan bruke sammen.
  4. Når du henter ut medisiner du har på resept, og du vet at du bruker kosttilskudd, reseptfrie legemidler eller plantebaserte preparater, si fra om det og spør om de kan brukes trygt sammen med medisinene dine. Farmasøytene på apoteket er ekstremt gode på dette! Hvis noe av det du bruker er noe som du ikke bør bruke, kan det godt hende at farmasøyten vet om et alternativ som er trygt å bruke for deg.
  5. Når du skal kjøpe reseptfrie legemidler eller kosttilskudd på apoteket, og du går på reseptbelagte medisiner, gjerne spør om de kan brukes trygt sammen hvis ikke du blir spurt. Om apotekteknikere ikke er helt sikker selv har vi både hjelpemidler og superflinke farmasøyter vi kan bruke for å finne ut av det for deg!
  6. IKKE slutt på dine faste medisiner uten å ha forhørt deg med legen din. Hvis du er bekymret for bivirkninger og interaksjoner, ta det opp med legen din og ta en god beslutning sammen, slik at du opplever minst mulig komplikasjoner og uheldige effekter av dette.

Kilder

Hvis du ønsker å diskutere og komme med direkte tilbakemelding kan du enkelt følge og kontakte meg på @nrmn@sosialist.party på Mastodon. Annen kontaktinformasjon finner du på nrmn.no. Ønsker du å få nye innlegg rett i innboksen kan du enkelt abonnere via RSS eller ved å skrive inn eposten din her!