Jeg har lenge vært både positiv, men også litt lunken, når det gjelder boikott av herrenes fotball-VM i Qatar. Ikke fordi jeg er uenig i kritikken som har kommet mot Qatar og FIFA, og heller ikke fordi jeg har en overdreven tro på at toppidrettsarrangementer det har vært brukt milliarder av skitne penger på kommer til å føre til stor sosial endring. Jeg tror ikke at noen tomme ord om hvor viktig menneskerettigheter er har noe som helst innvirkning eller legitimitet når vi retter dem mot land som vi samtidig selger våpen til for 812 millioner kroner.

Når vi så kritiseres for dobbeltmoral er det lett å rope “whataboutism” og å kreve å ha fokus på at vi handler riktig nå og at det ikke hjelper å snakke om hvor verdiene våre var da vi dro skitings hjem fra pub etter kampene under fotball-VM i Russland i 2018, fire år etter at Russland allerede hadde invadert og annektert deler av Ukraina. Russland er ikke akkurat kjent for å være godhetens vugge når det gjelder menneskerettigheter heller.