Om boikott, sportsvasking og whataboutisme

Jeg har lenge vært både positiv, men også litt lunken, når det gjelder boikott av herrenes fotball-VM i Qatar. Ikke fordi jeg er uenig i kritikken som har kommet mot Qatar og FIFA, og heller ikke fordi jeg har en overdreven tro på at toppidrettsarrangementer det har vært brukt milliarder av skitne penger på kommer til å føre til stor sosial endring. Jeg tror ikke at noen tomme ord om hvor viktig menneskerettigheter er har noe som helst innvirkning eller legitimitet når vi retter dem mot land som vi samtidig selger våpen til for 812 millioner kroner.

Når vi så kritiseres for dobbeltmoral er det lett å rope “whataboutism” og å kreve å ha fokus på at vi handler riktig nå og at det ikke hjelper å snakke om hvor verdiene våre var da vi dro skitings hjem fra pub etter kampene under fotball-VM i Russland i 2018, fire år etter at Russland allerede hadde invadert og annektert deler av Ukraina. Russland er ikke akkurat kjent for å være godhetens vugge når det gjelder menneskerettigheter heller.

Vi godtar at VM i 2026 delvis arrangeres i USA, et land som har bomba sønder og sammen mange land vi gjerne skulle feira fotball-VM ilag med, et land der det fortsatt finnes noe så barbarisk som dødsstraff og et land i fritt forfall, der flere delstater igjen har begynt å praktisere totalforbud mot abort.

Vi godtar også at det blir EM i Tyskland i 2024, et land som profitterer stort på krig og menneskerettighetsbrudd ved å selge våpen til land som Qatar og Israel. Hvert arrangement i et EU-land skjer mens allsangen på stadion overdøver lyden av druknende flyktninger ved EUs ytre grenser.

Premier League, der skitne penger fra totalitære regimer står for mye av inntektene og blant annet fyller lommene til hele Norges godgutt Erling Braut Haaland, er et produkt Viaplay kan ta seg betalt 649,– i måneden for.

De fleste av oss har en eller annen moral vi ønsker å leve etter, men den vil ofte komme i konflikt med vår egen komfort. Mange vil hevde vi er glad i dyr, men det er varierende hvor villige vi er til å la være å spise dem. Veldig mange misliker hva Elon Musk holder på med på Twitter, men for enkelte vil det være lett å finne gode unnskyldninger for å fortsette å støtte han ved å bruke nettstedet. Noen misliker hva Emiratene holder på med, men det er jo himla gøy å se Haaland score for City, sant? Dobbeltmoralen lever i hver og en av oss, men kjepphestene våre varierer.

Jeg tror ikke at boikott av VM i Qatar er grunnleggende rasistisk, slik noen har framstilt det, men jeg mener absolutt at en underliggende rasisme gjør det lettere å boikotte VM i Qatar enn det hadde vært å boikotte VM i USA eller EU.

Kanskje en boikott ikke er feil, men en boikott av én VM i ett spesifikt land vil oppnå veldig lite i Qatar. Sportsvasking er et problem som trekker seg gjennom store deler av toppidretten der det er store penger involvert. Kanskje boikotten må være større, omfatte FIFA, Premier League, Formel 1 , OL og hva det måtte være i sin helhet. Boikotten må ramme organisasjonene som gjør sportsvasking mulig. Men hvor mange vil være villige til det, nå som vi har vært så gode og brakt et stort offer ved å boikotte en hel VM?


Hvis du ønsker å diskutere og komme med direkte tilbakemelding kan du enkelt følge og kontakte meg på @nrmn@sosialist.party på Mastodon. Annen kontaktinformasjon finner du på nrmn.no. Ønsker du å få nye innlegg rett i innboksen kan du enkelt abonnere via RSS eller ved å skrive inn eposten din her!


Tags: #fotball #VM #Qatar #sportsvasking #sport #boikott #menneskerettigheter